…det vakre er vanskelig å få øye på..man må så nært innpå for å se…jeg er så nysgjerrig og vil tett på mennesker og opplevelser..og tett på dette for lengst fraflytta huset…finner jeg noe vakkert…
naturen skulle visnet og blitt grå når varmen sakte forsvinner og sevja fryser til is i årene men i stedet slår den ut i de mest fantastiske farger med en slags jubel som betyr at de har en visshet de vet at det vil komme en vår der de skal våkne opp og strekke sine røtter dypere i varm jord og løfte sine greiner høyere mot himmelen det er den samme vissheten som er lagt ned i våre hjerter, som gjør at vi kan kjenne uendelig glede over enkle ting selv om vi egentlig vet at vi skal dø og at alt er fånyttes dette er kunnskap som ligger i cellene våre eller kanskje atomene, og er helt uavhengig av hva vi skulle tro tenke eller mene
...try this if you want to read in your own language....lots of fun....
4 kommentarer:
ååhhh dette var magisk... fantastisk..!
klem¨¨*M
En vakker liten detalj som vitner om lang historie :-) om hus kunne snakke du...
Håper jenta har det bra, at du nyter siste rest av høsten og kjører virkelig pent etter landeveien Marit!
Anneklemmer på vei.
Ynskjer deg og dine ei vakker helg!
Veldig spesiell stemning dette..
klem
Nydelig hus da, vakkert forfall rett og slett, men litt trsit også. Skulle jo boblet av liv dette huset da ;)
God helg Miamoren ;)
Legg inn en kommentar