naturen skulle visnet og blitt grå når varmen sakte forsvinner og sevja fryser til is i årene men i stedet slår den ut i de mest fantastiske farger med en slags jubel som betyr at de har en visshet de vet at det vil komme en vår der de skal våkne opp og strekke sine røtter dypere i varm jord og løfte sine greiner høyere mot himmelen det er den samme vissheten som er lagt ned i våre hjerter, som gjør at vi kan kjenne uendelig glede over enkle ting selv om vi egentlig vet at vi skal dø og at alt er fånyttes dette er kunnskap som ligger i cellene våre eller kanskje atomene, og er helt uavhengig av hva vi skulle tro tenke eller mene
...try this if you want to read in your own language....lots of fun....
7 kommentarer:
Vakkert sagt og så sant, så sant :)
Strålande vakker bilde også :)
Vakkert, vakkert, vakkert...
Jeg er litt nærsynt, så først så jeg en haug med skøyteløpere....
Men etterhvert så jeg de flotte stråene og det fine lyset.
Nydelig, som alltid, Mia.
N U D E L Y! :)
Klem!
Vakkert! Mange nydelige bilder og tekster nedover her også som jeg ikke har fått med meg.
Å, du har så mange flotte bilder og fine ord i bloggen! Og dette bildet ble jeg helt sugd inn i. Det er bare såå nydelig!
Du har veldig mange landskapsbilder. Dette likte jeg spesielt godt. Flott komp og lyset i bilde tiltalte meg virkelig.
Legg inn en kommentar