tirsdag 6. oktober 2009

..det som ligger bakom…

brun

…det finnes en drøm et sted på innsida…om at alt som er ekte, alt som er verdt noe…skal finne et rom hos meg…at jeg skal se forbi det som ikke betyr noe…og gjennom tåka skimte det som er ekte…å få øyne som ser det som er verdt å se…det som ligger bakom….gjemt….

brun2

..for det finnes bare noen ganske få hus som er større innvendig enn utenpå… men et menneske er nesten alltid betydelig større innvendig enn utenpå….let…

signatur

16 kommentarer:

Eirin Bjørnstad sa...

Så flott Marit! Både tekst og bilder er nydelige. Godt å besøke deg. :-)
-Eirin

Randi sa...

Nydelig....og så sant...stort sett. Jeg er alltid veldig innstilt på å finne noe godt med alle...meeen har brent meg litt der ja...har blitt lurt noen ganger..men har jeg lært...antagelig ikke;-)

klem til deg i høstmørket

Marie sa...

Nydeleg innlegg :) Og så sanne ord.

Då er eg ganske så stor innvendig, hehe.

Klem

Anne sa...

Jeg!!! fikk nå gåsehud!! noen ganger sier dine inlegg mer enn 1000 ord Marit, og er en sann glede å få med seg :-))

Varm klem til deg, fordi du fortjener det!!

mali-mo sa...

Skulle bestandig klart å gjøre det ja, hadde nok blitt mange spennende møter ;9 Takk for gode ord inne hos meg Marit.

Klaffen sa...

Herlig Marit:) Så sant som det er sagt... Ha en super mega fantastisk høst dag, her skinner sola! Klem

Refleksjon på livsvegen sa...

ja ja rett som vanleg...

Dans på roser... sa...

du får det liksom sagt, du...
Du er sånn. Stor. Inni.

Klem.

Som mine dager er sa...

Nydelig skrevet. Også så sant! Du er flink med ord og det er alltid godt å lese innleggene dine.

Jeg sov til 8 i dag jeg. Da ville kroppen opp. Helgevarer er ferdig handlet inn og bolledeigen er til heving. En kopp te og avisen nå.

Jeg hadde gledet meg sånn til å se deg igjen, og ble så lei meg da jeg ikke fikk de til. Sjefen sto til og med bak meg da jeg ringte, det var bare ikke snakk om å dra. Det er helt ville tilstander imellom. Det er ikke pauser på jobb. 10-11 timer i hektisk konsentrasjon mens alle står i døra og maser. Jeg klarte det da jeg var 20 år og 30 år, men nå tar det på. Sukk, jeg merker det ja.

Kos deg i dag kjære venn.
Vi høres.

Klem fra Marit

miss marple sa...

Åååå-gosj og gurimalla...
virkelig et vakkert innlegg...
og noe å tenke på...
ønsker deg en riktig god helg;-)

Dreamgirl sa...

Oj... nå ble jeg nesten helt satt ut!

Jeg fant veien hit fordi du hadde lagt igjen en sånn hyggelig beskjed på bloggen min. Jeg visste jo ikke hva som ventet meg... kanskje en shabby chic blogg? Men her var du og innlegget ditt slo pusten rett ut av meg. Fantastisk vakkert, dypt og inderlig. Nydelig på alle måter!

Hit finner jeg helt sikkert veien igjen. Jeg følger deg jeg...

Unknown sa...

aawh... nanni er dett i desa og ikke på topp.... Sofadag!
100 innlegg, ja..., man bruker jo å feire slikt... så ja... det skal jeg...
Først bli frisk i nesa, ja... både du og jeg, kjære.. ;o)
Klemmer

Unknown sa...

Og så ser jeg at du og min kjære dreamgirl nå har funnet hverandre.... bjuuuutiful!!!

LR Photography sa...

Miamor, I love your pictures but you are so farway!

Anonym sa...

l?rt en masse

Anonym sa...

Ja, sannsynligvis sa det er