søndag 17. januar 2010

…ord over ei grind…

skibyen2

  
ORD OVER EI GRIND

Du går fram til mi inste grind
Og eg går fram til di
Innanfor den er kvar av oss einsam
Og det skal vi alltid bli

skibyen1

Aldri trenge seg lenger fram
Var lova som gjaldt oss to
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
Var møtet tillit og ro

Står du der ikkje ein dag eg kjem
Fell det meg lett å snu
Når eg har stått litt og sett mot huset
Og tenkt på at der bor du

hyttetun

Så lenge eg veit du vil koma i blant
Som no over knastrande grus
Og smile glad når du ser meg stå her
Skal eg ha ein heim i mitt hus

Halldis Moren Vesaas

..bilder fra Sudndalen ved Geilo..fant vakre trehus og kjenner det langt inni sjela..genene mine kjenner igjen lukta av gammelt tømmer..og fryder seg….

8 kommentarer:

sigrid sa...

Vakkert Miamor!
Vakkert!
Ha ei kjekk veke i ditt rike ;-)

Nanni sa...

Så vakkert, vennen... Har faktisk tenkt på det diktet i det siste.
Dypt og klokt.
Love

Mors værelse sa...

Det diktet er vakkert..og enda bedre ble det jo med dine bilder..:)
Ga meg godfølelsen...takk!!

Ha en fin uke. Hilsen Mariann

Rosa sa...

Vakre ord og bilder!

miss marple sa...

BALSAM:-))

anne - moseplassen sa...

Nydelige vinterbilder, deilig å se slik vakker alderdom :)

Nå har jeg fått ferdig presentasjonen til Frøken Frost 2010, hele 43 flotte kandidater ble det, takk for at du er med :)

Anonym sa...

Nydelig både dine fantastiske bilder og diktet du siterer Marit. Sofie synes snøen er finest:)

Tone sa...

Skigardar ER vakkert, og særleg når dei har snøkåpa på!
Nydelege foto.