naturen skulle visnet og blitt grå når varmen sakte forsvinner og sevja fryser til is i årene men i stedet slår den ut i de mest fantastiske farger med en slags jubel som betyr at de har en visshet de vet at det vil komme en vår der de skal våkne opp og strekke sine røtter dypere i varm jord og løfte sine greiner høyere mot himmelen det er den samme vissheten som er lagt ned i våre hjerter, som gjør at vi kan kjenne uendelig glede over enkle ting selv om vi egentlig vet at vi skal dø og at alt er fånyttes dette er kunnskap som ligger i cellene våre eller kanskje atomene, og er helt uavhengig av hva vi skulle tro tenke eller mene
...try this if you want to read in your own language....lots of fun....
4 kommentarer:
Å så stilig bilde! Fikk en assosiasjon til å dryppe lys på vann her :)
Nydelig. Du ser sjønnheten i det meste du Marit.
Alt du finn på din veg..
Takk at du deler!
klem :-)
Vakkert ord og bilde..igjen..takk..!!!
Jeg finner stadig veien inn til bloggen din..:))
Hilsen Mariann
Legg inn en kommentar