høsten..

naturen skulle visnet og blitt grå når varmen sakte
forsvinner og sevja fryser til is i årene

men i stedet slår den ut i de mest
fantastiske farger med en slags jubel som betyr at de har en visshet
de vet at det vil komme en vår
der de skal våkne opp og strekke sine røtter dypere i varm
jord og løfte sine greiner høyere mot himmelen

det er den samme vissheten som
er lagt ned i våre hjerter..som gjør at vi kan kjenne uendelig glede over enkle ting..
selv om vi egentlig vet at vi skal dø og at alt er fånyttes
dette er kunnskap som ligger i cellene våre eller kanskje atomene..

og er helt uavhengig av hva vi skulle tro
tenke eller mene..