..høsten..

 

..naturen skulle visnet og blitt grå når varmen sakte forsvinner og sevja fryser til is i årene...men i stedet slår den ut i de mest fantastiske farger med en slags jubel som betyr at de har en visshet…de vet at det vil komme en vår der de skal våkne opp og strekke sine røtter dypere i varm jord, og løfte sine greiner høyere mot himmelen…

...det er den samme vissheten som er lagt ned i hjertene våre, som gjør at vi kan kjenne uendelig glede over enkle ting, selv om vi egentlig vet at vi skal dø og at alt er fånyttes… dette er kunnskap som ligger i cellene våre eller kanskje atomene, og er helt uavhengig av hva vi skulle tro, tenke eller mene…