lørdag 27. september 2008

Tårer i vakkert landskap

 

Har kjørt langs Jæren for første gang, og ble så rørt over det vakre, stemningsfulle landskapet at jeg felte noen " wow---så utrolig vakkert skaperverket er"-tårer!  Hadde ikke kamera, men nesten gang skal det bli mange stopp og masse bilder.... Fant solsikkene mine hjemme, som er en erstatning...bare annerledes!! Måtte ta inn den ene som hadde brukket i vinden. venter på at de skal blomstre i all sin prakt!

 

 DSC_0158

 

DSC_0160

God Helg og Carpe Diem alle dere bloggvenner ; )

 

9 kommentarer:

Tove sa...

Synd du ikkje hadde med deg fotoapparat.... Men naturen verkar ofte sterkt inn på kjenslene våre. Må av og til tørke ei tåre når eg sit i fjøresteinane på Raudøya eller på Rjåneset, men det kan du sikkert forstå...! Ha ein fin kveld!

moa sa...

det hørtes vakkert ut..
men,solsikkene dine var jo vakre de også!
..ha en nydelig helg.
hei & hopp fra meg :0)

Marit - Som Mine Dager Er sa...

Jeg har ikke vært på Jæren enda jeg. Men en dag, Marit, da skal jeg også stå å skue utover landskapet og sikkert kjenne på klumpen i halsen og tårene.

Jeg hadde en guffen opplevelse i dag: Var på vei (alene i bilen) til ett av byens shoppingsenter da jeg kom midt i en trafikkulykke som hadde skjedd bare minutter tidligere. Det hersket kaos og stor uro på stedet. En mann sprang rundt og omdirigerte trafikken. En annen snakket i mobilen mens to andre satt svært bekymret og hjalp en person på førersiden av bilen med størst skader. Det var en febrilsk stemning. Og idet jeg passer bilen med den skadde, ser jeg vedkommende henge over rattet og hele situasjonen var ... absurd. Det var febrilsk aktivitet på de to som sto på utsiden og ville hjelpe uten å skade ytterligere. Der og da fikk jeg reaksjonen. Jeg ble helt sjelven, og det raste en million tanker i hodet mitt. Hva om dette hadde vært en av mine? Hva om ... hva om ... Et trygt og godt liv kan bli snudd til fullstendig kaos og fortvilelse på 1-2-3. Jeg ble så satt ut at jeg måtte kjøre innom en bensinstasjon, stoppe bilen og bare gråte en skvett. Og mens jeg satt der hørte jeg sirenen av sykebilen som kom ulende. Jeg hadde gåsehud over hele meg lenge. Så dagen i dag var nok en påminnelse om hvor sårt livet er, og at man skal leve hver sekund.

Jeg har båret på dette i dag, og ikke fått det ut av systemet. Takk for at du hørte på, Marit. Du er alltid så god.

Klem.

Ramme alvor sa...

Hei. Fyrste gongen for meg hjå deg. Kjekt å lese om opplevinga di på Jæren. For det fyrste for at du opplever naturen so sterkt, for det andre fordi du finn Jæren vakker. Eg er ikkje frå Jæren men synes at det er noko av det vakraste landskapet eg har sett i Noreg. (Har ikkje vore lengre nord en Nordland og veit at oppover der skal det også vere usedvanleg vakkert)

Eg har på besøk på Jæren funne både landskapet og dialekten bedårande :)

R.A.

Anemone sa...

Nei men..., sto ikke denne litt i le inni den kroken din da?? men den var sikkert så stor at den ble litt utsatt for vinden av den grunn sikkert. Blåser og har regnet på tvers her hos oss i hele dag, utrolig godt gammeldags grisevær. Godt er det da at en kan være innendørs :-)

Men nå må jeg vel bare inn å trøste marit litt ser det ut til...

Klem til deg herfra.

Duften av erteblomster-Vibeke sa...

Å du er så god!!!!Måtte bare innom for å takke deg for de varmende ordene som du hadde lagt igjen inne hos meg :o)
Ligger noe koselig å venter på deg på bloggen min....

Klem

Min verden sa...

Ja - det er virkelig vakkert på Jæren. Håper solsikken kommer ut når den kom inn ;) God søndag. Hanne

Marit - Som Mine Dager Er sa...

Takk for gode ord, kjære deg. Det føles mye lettere nå. Du er gullegod.
Klem i natten.

Ramme alvor sa...

Hei att! Hordaland ja, nært Bergen også, men har vore altfor kort stund i bloggverda for å utføre det stuntet det er å reise på bloggtreff :)
Kanskje neste år...

R.A.